Larvik Skolekorps startet i 1917. Det er så lenge siden at det er nødvendig med noen knagger å henge ting på. Hva skjedde ellers det året? Hvordan var verden å leve i i 1917?

Verdenskrigen hadde rast i 3 år i skyttergravene som strakte seg fra Den engelske kanalen til Sveits og på østfronten i Russland. Krigens grusomheter berørte Norge ekstra sterkt da Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig i Atlanterhavet. Fra 1. til 14. april 1917 ble 33 norske skip senket av tyske ubåter og av miner. Mange norske sjøfolk mistet livet. Det var frykt for spioner.

I Norge ble det etter hvert mangel på det meste. Noen ble rike på spekulasjoner og hamstring, men de fleste manglet viktige varer. Det var mangel på kull - og den verste kuldevinteren siden 1837. Matvarer var det lite av, og prisene var høye. Selv slottsparken i Oslo ble pløyd opp for potetdyrking, og folk gikk i demonstrasjonstog mot de høye matvareprisene. Det ble rasjonering og maksimalpriser.

 

Og i Larvik ble musikkorpset  vårt startet

 

Det skal ha eksistert noen guttemusikkorps på 1890-tallet, men det var først etter 1900 at en musikkhandler i Oslo, William Farre, klarte å få flere interessert i guttemusikkorps. Mange var skeptiske fordi de mente det var helsefarlig for guttene å blåse i de større instrumentene! Han klarte å få liv i et korps, og det marsjerte første gang i 17.mai-toget i Oslo i 1902. Det vakte enorm begeistring, og korpsideen grep om seg. Seks år senere var det 19 korps i Oslo. Andre deler av landet fikk besøk av Farre og et korps med 60 av de flinkeste guttene i Oslokorpsene. Disse reiste rundt i Sør-Norge på turnè i 1910. I tida etterpå reiste ungdomskorps på turnèer, og interessen økte. Det er sansynnlig at også Vestfoldbyene fikk besøk, for korpsidèen var tent. Problemet var finansiering! Den som fikk fart i saken var en ung musikkhandler som slo seg ned i Larvik i 1916, Alf C. Holst.  Han fikk med seg organist Oskar Meier-Hansen, og sammen klarte de å få mektige menn i byen interessert i å støtte korpset. Konsul Ole Johanssen ga hele 3000 kroner til utstyr. (Dette året kunne man få kjøpt konfirmasjonsdress i Larvik for 60 kroner!) og lovet i tillegg å lønne dirigenten de første åra.

 

De første åra drev Alf C.Holst korpset aleine, men fra 1919 sammen med Halvdan Larsen. Aktivitetene var for en stor del slik vi kjenner dem i dag: øvelser, konserter og noen stevner - ikke så langt unna de første åra. Ett stevne arrangerte de selv, forresten. Korpset ble for øvrig utvidet med et strykeorkester på 18 gutter i 1918 (det forsvant i 1923). Selv om korpset hadde som motto: Vanskeligheter er til for å overvinnes", oppsto det krise i 1921, og det var fare for nedleggelse. Da ble det valgt et styre (fra 1922):

 

Formann:  verksmester Thorbjørn Jacobsen

Kasserer: vaktmester Norling

 Styremedlemmer: fru Holmgren og fru Holst.

Suppleant: fru Jørgensen.

 

Samtidig vedtok man de første "Love for Larviks Guttemusik". Fra 1923 ble uniformene litt mer standsmessige: Hvit skjorte, hvite bukser, blått slips og blått silkeskjerf om livet.(knyttet på venstre side slik at det hang ned langs siden)- blå harpe nederst. Blå skolelue med skjerm.

 

30-40-tallet

 

Medlemstallet økte fra omkring 50 til 70, og fra tidlig på -30-tallet startet foreldreforeningene (1931 Guttemusikkens kvinneforening). Lenge hadde korpset bare messingblåsere, men fra midten av 30-tallet ble det anskaffet treblåseinstrumenter. Det ble også i denne perioden en utvidelse av det musikalske reportoaret: ikke lenger bare marsjer - men også mer utpreget konsertmusikk. Ellers må det nevnes fra denne tida at korpset hadde 3 dirigenter som alle hadde vært musikanter i Larvik Guttemusikk: Konrad Berg (dirigent fra 1927 til 1934), Thorleif Fjellanger (fra 1934 til 1946) og Karl Sletsjøe (fra 1946 til 1947).

 

Krigen

 

Da tyskerne okkuperte Norge i 1940, var det problematisk å holde korpset i normal drift. Det skrives stadig i styrereferatene at det var "vanskelige tider" - uten at man går i detalj. Vi vet imidlertid at det var mangel på mange ting, at korpset ikke kunne spille hva som helst og at det i perioder ikke var enkelt å reise. En gang korpset ble utkommandert til å spille for norske nazister, gikk dirigenten (Fiellanger) i dekning, og ingen andre kunne påta seg jobben!  En morsom episode må nevnes: korpset var på tur 5.juli 1942 og skulle spille konsert. De ble innkvartert på en skole og fikk noe å spise. "...Det var også en overraskelse der i det Dirigenten hadde skaffet 70 fl melk så hver gut fik sin flaske... I februar 1945 ble det problematisk for korpset fordi Romberggata

skole ble beslaglagt av tyskerne slik at det ikke kunne øve her. Utstyret ble derfor flyttet til Nybrotts lokaler. Noe utstyr ble tatt av tyskerne, men Fjellanger stjal disse tilbake. Øvelsene kom i gang igjen, i avisas lokaler i kontorer, ganger og trapper!

 

Disiplin

 

Et korps kan slite med mange problemer: ansettelse av dirigent, hvordan skaffe penger, hvor skal vi øve men en sak som stadig dukker opp på 40- og 50-tallet er problemet med bråk og dårlig disiplin på øvelsene. For eksempel ble det avholdt foreldremøte 24.januar 1947 i Festiviteten. Da var Henry Danielsen dirigent (fra

1947 til 1957). Han mente at han skulle få fart i korpset "..dersorn guttene vil møte frem til øvelsene..." "Danielsen fremhæver at guttene er svært urolige, og ber foreldrene være behjælpelige med å få guttene til å forstå at de skal lære og må være rolige. Danielsen har tænkt å innøve et lett program til jubileumskonserten. Hvis guttene er for urolige og blir jaget ut av Danielsen, kommer de alldri mere igjen i Larvik guttemusikk og heller ikke i noe annet korps. Der fremkom forslag om å jage et par av guttene av gangen ....... Det ble foreslått forskjellige ting, men man ble enig om "... at det var bra med et skjema som oversendes styret som da underretter foreldrene." Det skulle også sendes referat fra møtet til foreldrene. Formannen mente kvinneforeningen kunne innkalle guttenes mødre til et møte hvor formann og dirigent la fram saken. Støtvik fra Langestrand foreslo at et par av guttenes fedre møtte opp på øvelsene! Saken med bråk og dårlig disiplin på øvelsene er en gjenganger på 50 tallet, og det er faktisk noen av guttene som blir uvist av korpset. I noen av tilfellene ber foreldrene /mødrene pent om at gutten må bli tatt i nåde igjen, noe styret drøftet og av og til imøtekom.

 

Ut på tur...

 

Det var vanlig at korpsene dro på kretsstevner, og for Larvik Guttekorps sin del betød det stevner hvor korps fra Buskerud og Vestfold deltok. I tillegg deltok korpsene på landsstevner, og disse kunne bli temmelig store: i 1946 deltok hele 58 korps på stevne i Larvik! For å få med litt av stemningen fra denne tida følger her en beretning fra en reise til et kretsstevne i Horten 13.juni 1948: 

 

Korpset reiste med toget kl.0805. "..Toget var for anledningen forsterket med 3 vogner og hjelpelokomotiv, slik at vi ikke behøvde omstigning i Skoppum. Vårt korps fikk således egen vogn for både fram og tilbakereisen Vi stoppet på Grøtting og tok inn Østre Halsen guttekorps. I Sandefjord stod korpset oppstilt på perongen og spilte i det toget rullet inn på stasjonen ............I Tønsberg var også guttemusikken møtt fram for å reise med samme tog ............På Skoppum hadde vi et lite uheld. Vognene som vi og guttene var i, blev rangert over for å tilsettes toget til Horten som stod på stasjonen. Lokomotivet og vore vogner fikk litt for stor fart med det resultat at det blev en kraftig smell idet vognene tørnet sammen. Østre Halsen fikk ødelagt en basun i sammenstøtet, som falt ned av hyllen og ble bulket noe ganske eftertrykkelig, og flere av guttene slo hodene mot dørkarmen, så vi måtte finne kalt vann, så det ikke skulde bli for mange kuler, men heldigvis gikk det bra. Så var det spising og spilling og marsjering i Horten. Til slutt oppmarsj på stevneplassen: Korpset spilte "Sjømannen og stjernen" av Bror Karlson med sang til. "Alle nybegynnerne sang, og de gjorde sine saker udmerket. Etter oppfordring av arrangeinentskomiteen måtte dette nr. gis dakapo, da de ellers var redd tribunene skulde gå i stykker (Den var også meget dårlig)" Så reiste de hjem igjen "..med liv og lyst, sang og musikk .... og skiltes i Larvik med det verdifuldt minne rikere.

(Alf Christensen - formann)

   

Økonomi

 

Tida etter 1945 var nokså problematisk for korpset. Det var en økonomisk vanskelig tid, noe som f.eks. gjorde at korpset ikke hadde råd til å reise på en planlagt tur til Danmark i 1947. Det ble for dyrt, og man dro derfor heller på kretsstevne til Hønefoss. Ritignok fikk guttene nye uniformer i 1950 - 13.mai ! Å si det var begeistring og blide ansikter å se, er bare små uttrykk for den stemning det var i gymnastikksalen den dag. Ved siden av uniformene fikk guttene også nye hvite skjorter som var en gave fra fabrikkeier Bjørn Jacobsen ...... 1951 var problemene mer akutte: Styremedlemmene måtte låne 1500 kroner i banken på egne navn for å betale gjeld for instrumenter! Et av styremedlemmene uttalte til avisa: (under overskriften: "Guttemusikken i faresonen") "Nei, det er nok ikke hos oss som i Sandefjord.."

 

Til utlandet

 

Nå ble det etter hvert reiser til Danmark og Sverige, og som et eksempel på at forholdene ikke var helt enkle, har vi tatt med en reiseberetning fra en tur korpset gjorde til Sverige i juni/juli 1955. Det skulle holdes konsert i Falun, men det var ikke greit å marsjere i gatene uten tillatelse av polittikommisæren. De kom seg omsider av gårde til konsertstedet med to politikonstabler i spissen. Så dro korpset videre til Stockholm hvor problemet med spilletillatelse meldte seg igjen. Dirigent Danielsen og 2 ledere gikk til nærmeste politistasjon for å få tillatelse til å spille i en park, men dette var kort og godt nei, da polittikommisæren ikke var til stede!!! Seinere dro de til Gøteborg hvor sjømannspresten hadde ordnet med en konsert i sjømannskirken.

 

Knut Høiaas

 

 ble ansatt som dirigent for korpset i 1957 og var det til 1968 (+ noe i 1969). Dette var en viktig periode hvor korpset etterhvert ble stort og flott. Det er tydelig at opplæringen kom inn i fastere former. Nye medlemmer måtte gjennomgå notekurs, og først etter å ha bestått en prøve, kunne de opptas i korpset som aspiranter på instrument. Ved eksamensprøven i 1958 deltok 28 elever fordelt på to klasserom. Som tilsyn og kontroll deltok styret, dirigenten og Erling Meyer. De 10 antatte aspiranter hadde oppnådd over 50 og inntil 75 av 80 oppnåelig. De resterende 18 elever fortsetter så notekurset frem til sommeren da et nytt antall aspiranter skal opptas. Selv om medlemstallet stadig økte, følte korpset konkurransen fra andre aktiviteter.  Høiaas klaget over svikt i fremmøtet til øvelsene på grunn av fotballkamper, speiderbevegelsen etc. og han ville undersøke muligheter til forandring av øvelseskvelder. Han understreket hensyntagen til guttenes mange interesser, og håpet på at det kunne dannes en komite‚ for å ta seg av guttenes idretslyster ........

 

Et eksempel på at Larvik Guttemusikk hadde nådd et høyere musikalsk nivå kan være konsert-turneen som ble gjennomført fra 27.juni til 5.juli 1959. Da reiste korpset omkring i vest og sør og holdt konserter, bl.a. spilte det i NRK. I et eget programskrift for denne turneen ble det spurt om hvorfor korpset var så populært. "....Det er sikkert mange grunner. Kanskje er det de sommerlyse uniformer, kanskje de energiske, friske små musikanter deres feiende musikk når de marsjerer gjennom byens gater under sin velkjente fane. Kanskje er det fordi de liksom bringer sommer med seg. Det kan ikke pekes på noe bestemt. Bare at korpset har en kjensle av å være velsett - en goodwill som gir de drivende krefter bak, en stadig ny inspirasjon til fortsatt arbeid for guttemusikken. Arbeidet bak guttekorpset er i høyeste grad alvor, og de kvinner og menn som står bak mener med dette å gi våre medmennesker i hverdagen den fest og glede som musikken kan gi ......

 

Jentene kommer

 

På et stevne i 1958 deltok for første gang to jenter som duskbærere, og året etter fikk disse jentene lov til å bære korpsuniform! Det var et tidsspørsmål før de ble med som fullverdige medlemmer.På et styremøte i august 1960 la Høiaas fram ..."en fremtidsplan for korpsets utvidelse til eventuelt 70 medlemmer, muligens blandet dvs jente og guttekorps, muligens to enheter som samspilles til et korps..." Saken ble vedtatt på årsmøtet 21.oktober (mot en stemme), og samtidig forandret korpset navn til LARVIK SKOLEKORPS. Året etter var det 6 jenter med i korpset, og man skrev om disse: " ... De siste har blitt et meget populært innslag." Det er nå en tid med stor tilgang på medlemmer, og Høiaas fikk i oppdrag av kommunen å lage en plan for hvordan man kunne utbygge korpset. Opplæringa ble noe forandret nå. Det ble holdt blokkfløytekurs i tillegg til notekurset (og innkjøpt 50 blokkfløyter). Fortsatt var det eksamen som måtte beståes (1964 var det 60 elever som hadde eksamen i notekurset). Hvis man besto eksamen, var det ett års instrumentlære. Da kom man med i aspirantkorpset etter godkjent prøve. Aspirant var man minst ett år med opptak i hovedkorps etter hvert som det ble ledige plasser i de forskjellige instrumentgruppene.

 

I 1964 hadde korpset over 140 medlemmer, og det framsto med: drill, tamburmajor, tromme og fløytekorps, flagg, fane og hovedkorps. LSK var nå et av landets største og flotteste korps, og var utrolig aktivt. I 1965 hadde det 24 spilleoppdrag i løpet av sesongen! Da korpset var 50 år i 1967 ble det valgt ut til å være Norges Musikkorps Forbunds representasjonskorps. Da hadde korpset denne imponerende sammensetningen:

 

Front: 1 fanebærer 2 fanevakter, 1 tamburmajor.

 

Drill: 1 leder, 8 drillere, 2 majorer.

 

Fløyte- og trommekorps: 9 fløyter, 10 trommer, 4 tenortrommer.

 

Representasjonskorps: 6 fløyter, 2 oboer, 1 essklarinett, 15 b-klarinetter, 2 altsaxer, 2 tenorsaxer, 9 b-kornetter, 2 b- trompeter, 3 waldhorn, 4 melo-phoner, 1 althorn, 3 euphonium, 5 tromboner, 4 soussaphoner, 1 essbass, 1 e-bass, 1 klokkespill,

3 skarptrommer, 1 tenortromme, 1 basstromme, 1 symbal.

 

Aspirantkorps på 31 medlemmer.

 

Det må nevnes at Larvik Skolekorps dro på tur i jubileumsåret i 1967. Da turnerte det omkring i Nord-Tyskland med 4 busser! En dramatisk episode inntraff da korpset spilte konsert i en blomsterpark i Hamburgområdet. Det var varmt og klamt og tordenvær på  gang. Under konserten besvimte 16 av korpsmedlemmene og ble sendt til sjukehus omkring i byen. Heldigvis kom de seg fort igjen. uroppført '7o farvestudie? av Yngve Slettholm, et stykke tilegnet Odd Terje Lysebo og Larvik skolekorps. Noe av reisevirksomheten fra denne tida må nevnes: I1976 reiste korpset til USA, og før denne turen ble det spilt inn en LP-plate. På turen holdt LSK bl.a. en konsert i Minneapolis under en "norsk dag" for ikke mindre enn

10 000 mennesker (+ visepresident Hubert Humphrey). Seinere vant korpset førstepris ved en korpsfestival med korps fra hele verden. LSK ble omtalt som "The most outstanding band in Class A symphonic bands".. en nyhet som faktisk ble omtalt i Dagsnytt på radioen! Ellers var korpset i Jyvåskylå (hvor det bl.a. ble gjort opptak i finsk radio).

Korpset knyttet kontakter med korps fra nabolandene som man besøkte og fikk besøk av Borlånge skolors musikkbr i -81 og -83, samt Tordenskioldgarden fra Fredrikshavn i -84 og -85 og -86. Korpset hadde også andre internasjonale kontakter da det flere ganger var vertskap for amerikanske korps som kom på Norgesbesøk (St. Olaf College Band flere ganger). I den forbindelse må det også nevnes at LSK arrangerte en alternativ festival i 1987 hvor man med støtte fra NMF hentet inn instruktører fra bl.a. St.Olaf College Band. 800 musikere ble delt inn i grupper på tvers av korpsgrensene og tatt hånd om av 85 instruktører! Ellers var korpset på tur til Island i 1985 og til Frankrike (Cannes, Nice, Antibes, Monaco og St.Tropez) i 1988. Aktiviteten i Larvik var også temmelig stor. Enkelte år hadde korpset oppunder 30 spilleoppdrag i løpet av sesongen: det var julegrantenning, førjulskonserter i kirken sammen med byens kor og musikkskolens orkester, julekonsert, juletrefest, spilling ved jubileer og stevner, Vestfoldutstillingen, Larvik blomsterby, Larvik sommerby, Larvik nattby, 1.mai. 17.mai, søndagsskolens dag Det var egne marsj og- drillprogram. Det ble også vanlig med seminarer i Danmark. Det må nevnes at jentene fikk bukser i 1982. Medlemstallet i denne perioden lå mellom 110 og 120. Som et tegn på fremragende musikalsk ledelse av korpset og sin evne til å ta seg av det enkelte medlem, ble Odd Terje utnevnt til æresmedlem i 1984! I august 1990 orientere Odd Terje styret at ønsket å slutte som dirigent. Han hadde da tatt kontakt med ny dirigent: Ketil Teigen (som var vikar for Odd Terje fram til nyttår- så overtok han jobben). På årsmøtet takket Odd Terje for seg med å si: .... Nå har barna til de jeg har hatt i LSK begynt, så nå er det på tide å slutte ... Meg blir dere ikke kvitt så lett, for jeg er jo æresrnedlem!.." Han ble overrakt 21 røde roser.

 

90-tallet -

 

startet nokså problematisk, med dirigentskifte og med økonomiske problemer. En del medlemmer sluttet, og korpset var nede i under 90 medlemmer i 1991/92 (hovedkorpset nede i 35 medlemmer). Over tid hadde kommunen redusert støtten sin til korpset, og det ble et problem å få kronene til å strekke til. Utgiftene til dirigentlønninger og til opplæ'ring ved musikkskolen ble så store at korpset i flere år gikk med underskudd. Det som etterhvert har fått orden på økonomien, har vært hard jobbing fra korpsets side med årlige festivaler og med en effektiv finans-komite. I 1992 feiret korpset 75-årsjubileet med jubileumskonsert i Farrishallen og fest på Wassilioff. Det samme året fikk korpset ny dirigent: Magne Stensrud. Trine Liebeck fikk ansvaret for juniorer og aspiranter. Det ble også forandringer når det gjaldt samarbeidet med musikkskolen: alle de spillende medlemmene hadde nå individuell opplæring innenfor musikkskolen. Dette har ført til en merkbar hevning av det musikalske nivået i korpset. Korpset har vært på turer på 90-tallet også: I 1994 til Jyvåskylå (Larviks vennskapskommune i Finland), i 1996 til Scarborough og Borlænge,  og i 1998 til Praha. Vi har også hatt jevnlige seminarer i Fredrikshavn, Ålborg og Sandefjord (hvem husker ikke 15.oktober 1993 da det datt ned en halv meter våt nysnø i timene før seminaret på Bugården! Noen kom aldri dit. Alle brukte flere timer!) I 1995 fikk Larvik Skolekorps sin første kvinnelige leder: Anne-Grethe Einarsen, og hennes avsluttende kommentar til årsmeldingen i -92 mens hun var sekretær kan godt stå som et foreløpig punktum på disse glimtene fra korpshistorien vår: "Styret vil takke alle dere som har bidratt med en innsats for LSK i året som er gått. Alle ungene som er LSK. Alle lærere, dirigenter og instruktører som sørger for at det blir drill og musikk. Alle dere voksne som sørger for penger, fester, saft på øvelse, uniformer, fliser til instrumenter, kopiering av noter, kjøring av instrumenter, ledelse på seminarer og på festival, kjørt lopper, voksne og unger som har solgt lodd, gått med brosjyrer osv..   

 

Ingen innsats er for liten, vet dere."